Undersøkelsen har mottatt 2400 besvarelser, fordelt på 141 kommuner.
Noen sentrale nasjonale funn
- Av de som var pårørende til noen med langvarig hjelpebehov og som fikk hjelp fra to eller flere tjenester, svarte fire av ti «nei» på om tjenestemottaker har en koordinator som samordner tjenestene. Halvparten svarte «nei» på om det er utarbeidet eller utarbeides individuell plan.
- For de som har koordinator oppgav en av tre pårørende at koordinatorrollen ikke fungerer og at det er pårørende som må koordinere det meste av hjelpen. I overkant av en tredjedel opplevde at koordinatorrollen fungerer bare delvis.
- Av de som har rett til å være involvert i individuell plan hos tjenestemottaker, var det i underkant av fire av ti som opplevde at de i stor grad var involvert med å få informasjon og kunne medvirke.
- Halvparten oppga å ikke ha en fast kontaktperson i tjenesten eller at de ikke visste om de hadde det.
- Seks av ti svarte «Nei» på om de opplever at tjenesten tilbyr tilstrekkelig antall samtaler i forhold til behov.
- Nær tre av ti opplevde at avlastning de får fra tjenesten bare i liten grad oppleves tilstrekkelig.
- Nærmere halvparten svarte at de opplever det som en psykisk belastning å utføre omsorgsoppgaver. Samtidig oppgav nesten like mange at de synes det er fint å kunne være en ressurs.
- En av fem med vedtak på opplæring og veiledning med tanke på omsorgsoppgavene de utførte, opplevde at de fikk dette i samsvar med vedtaket.
- De tre største bekymringene blant pårørende var tjenestemottakers helse og fungering i hverdagen, om tjenestemottaker får tilstrekkelig med aktiviteter tilpasset sine ønsker og behøv og om tjenestemottaker er godt nok ivaretatt av tjenesten.
- Mange pårørende svarer «det avhenger av hvem jeg møter» på spørsmål om hvordan de opplever å bli møtt av tjenestene. På oppfølgingsspørsmål om de opplever å få hjelp til å finne en ansatt de kan spørre eller snakke med dersom den de møtte ikke var rett person til dette, var det bare mellom 8% og 10% som «i stor grad» opplevde det.
- Av de som har ansvar for barn eller ungdom under 18 år som også er pårørende til tjenestemottaker, var det bare en av åtte som hadde opplevd at ansatte har snakket med dem om hvordan de kan ivareta barnet/ungdommen som pårørende eller tilbudt samtaler eller henvist til helsesykepleier eller andre som kan følge opp barnet/ungdommen som pårørende.
Du kan lese rapporten i sin helhet her.
Rapporten er utarbeidet av Lene Fossbråten, prosjektleder USHT Innlandet (Oppland) og Hanne Marie Rostad, forsker ved Senter for omsorgsforskning øst.
